Nå er vi inne i desmber og marsipan, pepperkaker, julebrus og julemelodier har blitt prakket på oss med all sin jubel, og alikevel står jeg her uten noe form for julestemning.
Jeg prøvde meg på min aller første jule middag her senest helg, og det gikk som det måtte gå det - helt ufattelig awsome! Jeg er jo konemateriale sendt fra himmelen! Med visse untak. Jeg kan ikke stryke. Men jeg kan si med en gang at så slitsomt og vanskelig som mamma skulle ha det til at dette julemat hysteriet er - ikke stemmer. Jeg kosa meg jeg. Litt rødvin i glasset og jeg kan kokkelere hele natten gjennom. Takk til Heidi som stilte opp som forsøks kanin på "Anita gjør ting hun ikke trodde hun kunne", og takk til meg for at Heidi faktisk fikk spist ribbe med sprø svor (og det uten å bruke gassblåseren fra garasjen *kremt, pappa*).
Nå som jeg etterhvert blir "kone" på heltid vil det bli litt mer rom for å få levd ut litt mer husmorsdrømmer. Jeg gleder meg til tøyvask og brødbaking. Det jeg gleder meg aller mest til er å bo i et rekkehus hvor naboene på hver side er over 50 år og ikke går med høye hæler inne, de liker heller ikke å spille teit idol, tekno og syrepop på sabla svære høytalere og jeg har verken lyskryss eller bussmetroen rett utenfor soveromsvinduet. Kollektiv trafikk utenfor soverommet derimot har jeg enda, toget suser forbi et par ganger daglig, men det kan jeg leve med. Og ikke for å glemme det, men har jeg nevnt årsaken til at jeg skal bo i paradis - bokstavelig talt. Min kjæreste kjære. Som er nok i seg selv. Jeg kunne bodd i et telt oppe på samevidda med deg jeg. Du, jeg og reina.
8 måneder inn i paradis tilværelsen er den ikke som jeg jeg helt forespeilet meg - den er så mye BEDRE! Med en hverdag bestående av Dean Martin, rødvin, yatzy, god mat og en utrolig mann i tilegg til sånne normale ting som skole og jobb kan jeg ikke tro annet enn at jeg faktisk er verdens heldigste. Det er jeg. Jeg.
Jeg prøvde meg på min aller første jule middag her senest helg, og det gikk som det måtte gå det - helt ufattelig awsome! Jeg er jo konemateriale sendt fra himmelen! Med visse untak. Jeg kan ikke stryke. Men jeg kan si med en gang at så slitsomt og vanskelig som mamma skulle ha det til at dette julemat hysteriet er - ikke stemmer. Jeg kosa meg jeg. Litt rødvin i glasset og jeg kan kokkelere hele natten gjennom. Takk til Heidi som stilte opp som forsøks kanin på "Anita gjør ting hun ikke trodde hun kunne", og takk til meg for at Heidi faktisk fikk spist ribbe med sprø svor (og det uten å bruke gassblåseren fra garasjen *kremt, pappa*).
Nå som jeg etterhvert blir "kone" på heltid vil det bli litt mer rom for å få levd ut litt mer husmorsdrømmer. Jeg gleder meg til tøyvask og brødbaking. Det jeg gleder meg aller mest til er å bo i et rekkehus hvor naboene på hver side er over 50 år og ikke går med høye hæler inne, de liker heller ikke å spille teit idol, tekno og syrepop på sabla svære høytalere og jeg har verken lyskryss eller bussmetroen rett utenfor soveromsvinduet. Kollektiv trafikk utenfor soverommet derimot har jeg enda, toget suser forbi et par ganger daglig, men det kan jeg leve med. Og ikke for å glemme det, men har jeg nevnt årsaken til at jeg skal bo i paradis - bokstavelig talt. Min kjæreste kjære. Som er nok i seg selv. Jeg kunne bodd i et telt oppe på samevidda med deg jeg. Du, jeg og reina.
8 måneder inn i paradis tilværelsen er den ikke som jeg jeg helt forespeilet meg - den er så mye BEDRE! Med en hverdag bestående av Dean Martin, rødvin, yatzy, god mat og en utrolig mann i tilegg til sånne normale ting som skole og jobb kan jeg ikke tro annet enn at jeg faktisk er verdens heldigste. Det er jeg. Jeg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar